Norwegian
Surah Al-Ma'arij (The Ways of Ascent ) - Aya count 44
سَأَلَ سَائِلٌ بِعَذَابٍ وَاقِعٍ
( 1 ) 
En som spør, etterlyser den tilstundende straff
لِّلْكَافِرِينَ لَيْسَ لَهُ دَافِعٌ
( 2 ) for de vantro, som ingen kan avverge,
مِّنَ اللَّهِ ذِي الْمَعَارِجِ
( 3 ) fra Gud, himmelstigens Herre.
تَعْرُجُ الْمَلَائِكَةُ وَالرُّوحُ إِلَيْهِ فِي يَوْمٍ كَانَ مِقْدَارُهُ خَمْسِينَ أَلْفَ سَنَةٍ
( 4 ) til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år.
فَاصْبِرْ صَبْرًا جَمِيلًا
( 5 ) Så vis vakkert tålmod.
إِنَّهُمْ يَرَوْنَهُ بَعِيدًا
( 6 ) De anser den langt borte,
وَنَرَاهُ قَرِيبًا
( 7 ) men Vi ser den nær.
يَوْمَ تَكُونُ السَّمَاءُ كَالْمُهْلِ
( 8 ) Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber,
وَتَكُونُ الْجِبَالُ كَالْعِهْنِ
( 9 ) og fjellene som kardet ull,
وَلَا يَسْأَلُ حَمِيمٌ حَمِيمًا
( 10 ) når venn ikke snakker til venn
يُبَصَّرُونَهُمْ ۚ يَوَدُّ الْمُجْرِمُ لَوْ يَفْتَدِي مِنْ عَذَابِ يَوْمِئِذٍ بِبَنِيهِ
( 11 ) når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn,
وَصَاحِبَتِهِ وَأَخِيهِ
( 12 ) sin hustru, sin bror,
وَفَصِيلَتِهِ الَّتِي تُؤْوِيهِ
( 13 ) sin slekt som gav ham ly,
وَمَن فِي الْأَرْضِ جَمِيعًا ثُمَّ يُنجِيهِ
( 14 ) og alle som på jorden er, om dette så berget ham.
كَلَّا ۖ إِنَّهَا لَظَىٰ
( 15 ) Men nei, det er en luende ild,
نَزَّاعَةً لِّلشَّوَىٰ
( 16 ) som tar hele huden av hodet,
تَدْعُو مَنْ أَدْبَرَ وَتَوَلَّىٰ
( 17 ) som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort,
وَجَمَعَ فَأَوْعَىٰ
( 18 ) som samlet og la i lader.
إِنَّ الْإِنسَانَ خُلِقَ هَلُوعًا
( 19 ) Mennesket er av natur småskårent.
إِذَا مَسَّهُ الشَّرُّ جَزُوعًا
( 20 ) Når ondt treffer ham, er han engstelig,
وَإِذَا مَسَّهُ الْخَيْرُ مَنُوعًا
( 21 ) og når godt overgår ham, er han påholden.
إِلَّا الْمُصَلِّينَ
( 22 ) Unntatt er de som forretter bønnen,
الَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَاتِهِمْ دَائِمُونَ
( 23 ) og som er vedholdende i bønnen,
وَالَّذِينَ فِي أَمْوَالِهِمْ حَقٌّ مَّعْلُومٌ
( 24 ) som i det de eier anerkjenner en rett
لِّلسَّائِلِ وَالْمَحْرُومِ
( 25 ) for tiggeren og den trengende,
وَالَّذِينَ يُصَدِّقُونَ بِيَوْمِ الدِّينِ
( 26 ) og som tror på dommens dag,
وَالَّذِينَ هُم مِّنْ عَذَابِ رَبِّهِم مُّشْفِقُونَ
( 27 ) de som bever for Herrens straff,
إِنَّ عَذَابَ رَبِّهِمْ غَيْرُ مَأْمُونٍ
( 28 ) for Herrens straff kan ingen føle seg trygg,
وَالَّذِينَ هُمْ لِفُرُوجِهِمْ حَافِظُونَ
( 29 ) som holder sitt kjønnsliv i tømme,
إِلَّا عَلَىٰ أَزْوَاجِهِمْ أَوْ مَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُمْ فَإِنَّهُمْ غَيْرُ مَلُومِينَ
( 30 ) unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides,
فَمَنِ ابْتَغَىٰ وَرَاءَ ذَٰلِكَ فَأُولَٰئِكَ هُمُ الْعَادُونَ
( 31 ) men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen,
وَالَّذِينَ هُمْ لِأَمَانَاتِهِمْ وَعَهْدِهِمْ رَاعُونَ
( 32 ) som passer betrodd gods og sine forpliktelser,
وَالَّذِينَ هُم بِشَهَادَاتِهِمْ قَائِمُونَ
( 33 ) som står fast i sine vitnemål,
وَالَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَاتِهِمْ يُحَافِظُونَ
( 34 ) og overholder sine bønner.
أُولَٰئِكَ فِي جَنَّاتٍ مُّكْرَمُونَ
( 35 ) Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære.
فَمَالِ الَّذِينَ كَفَرُوا قِبَلَكَ مُهْطِعِينَ
( 36 ) Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals,
عَنِ الْيَمِينِ وَعَنِ الشِّمَالِ عِزِينَ
( 37 ) i smågrupper fra høyre og fra venstre?
أَيَطْمَعُ كُلُّ امْرِئٍ مِّنْهُمْ أَن يُدْخَلَ جَنَّةَ نَعِيمٍ
( 38 ) Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have?
كَلَّا ۖ إِنَّا خَلَقْنَاهُم مِّمَّا يَعْلَمُونَ
( 39 ) Å nei, Vi har skapt dem av det de vet.
فَلَا أُقْسِمُ بِرَبِّ الْمَشَارِقِ وَالْمَغَارِبِ إِنَّا لَقَادِرُونَ
( 40 ) Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til
عَلَىٰ أَن نُّبَدِّلَ خَيْرًا مِّنْهُمْ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ
( 41 ) å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet!
فَذَرْهُمْ يَخُوضُوا وَيَلْعَبُوا حَتَّىٰ يُلَاقُوا يَوْمَهُمُ الَّذِي يُوعَدُونَ
( 42 ) La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem,
يَوْمَ يَخْرُجُونَ مِنَ الْأَجْدَاثِ سِرَاعًا كَأَنَّهُمْ إِلَىٰ نُصُبٍ يُوفِضُونَ
( 43 ) den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål,
خَاشِعَةً أَبْصَارُهُمْ تَرْهَقُهُمْ ذِلَّةٌ ۚ ذَٰلِكَ الْيَوْمُ الَّذِي كَانُوا يُوعَدُونَ
( 44 ) med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem.
